I starten av lærerutdanningen har vi tre semester med matte som vi ikke kan velge bort, 101, 102 og 103. Jeg er nå på 102 og føler at noe kan jeg mens noe sliter jeg virkelig med! Jeg som ikke har planer om å bli mattelærer en gang! Hvorfor da ha så vanskelig matte? Noe av dette har jeg aldri vært borti da jeg gikk på skolen, så hvorfor lærer vi det nå?

Mamma`n min er nyutdanna lærer (ferdig 2006), og hun kan ikke huske at hun hadde så vanskelig matte så tidlig!? Dette har jeg hørt av flere andre også, og mattelærere som ikke har hørt om alt selv en gang. Da er det vel noe som ikke stemmer? Jeg skjønner godt og syns det er helt greit at man må ha noe matte, men det vanskelige som man helst evt lærer i slutten av ungdomsskolen eller på vgs kan vel være valgfritt? Sånn jeg ser det nå, kommer jeg antageligvis til å jobbe på barneskolen og antageligvis ikke undervise i matte. Er det da rart at jeg blir så frustrert over matta? Er jo veldig synd om jeg ikke skulle klare eksamen og slite med det når jeg kanskje ikke skal bruke det senere uansett.

Dette ble kanskje litt rabling rundt tema, men greit å få det ut inni mellom Uansett, jeg ville stemt for valgfri matte slik at de som ikke skal bli mattelærer. Men på en annen side er det jo noen som opplever å endre mening for matematikk etter å ha MÅTTET ha det. Det er ikke alltid man får det som man vil uansett, så kanskje jeg ikke burde klage? Tanker og meninger må man få ha uansett hvert fall

Ja kan vel si at det begynner å komme noen eksamensnerver smygende. Først ut er norskeksamen, hvor vi skal skrive på nynorsk! Det er en mulighet for at vi skal få skrive på data, noe jeg virkelig håper går igjennom. Dette er i så fall et prøveprosjekt for å se om det kan gjøre eksamen noe bedre og mer bruk av IKT. Sånn jeg har forstått det hvert fall!

Nervene kommer fordi det er NÅ det gjelder, det er NÅ alt det jeg har jobba for dette året skal avgjøres. Står jeg på eksamen? Har jeg lest nok? Forstår jeg pensum? Det er ikke godt å vite hva man får heller, så da er det lett å bli nervøs. Kanskje jeg får en oppgave om noe av det jeg ikke føler jeg kan?  Det er ikke alt vi har gått igjennom eller skal ha lest som sitter bra.

Når man først nærmer seg eksamensdatoen begynner man å rive seg i håret over at man ikke har vært flinkere gjennom hele året. Det er gjerne da man bestemmer seg for å skjerpe seg til neste eksamen/studieår. Men av en eller annen grunn skjer ikke det. Ikke for min del hvert fall. Jeg tror det er noe som gjelder de fleste egentlig. Virker i alle fall sånn på mange av de jeg har snakket med det om! For min del er det nok snakk om selvdisiplin. Selv om jeg har sagt det før, skal jeg si det igjen: NESTE ÅR MÅÅÅ JEG SKJERPE MEG!! Så får jeg bare håpe jeg husker følelsene mine fra nå og ta meg selv i nakken.

Uansett om jeg klarer det eller ikke, vil nok eksamensnervene være der for det! men det er vel noe som trengs for å gjøre det beste man kan.

Ja da var datamessa 2008 over! Det kunne vel gått litt bedre for gruppa mi, men hva skal man gjøre! Når uforberedte ting skjer må man gjøre det beste ut av det. For de som ikke vet hva som har foregått på denne messa, kan jeg forklare det kort og greit nå. For oss som går i 1AU på HiØ har dette vært en slags avslutning på vår praksisperiode denne våren (selv om de fleste har noen dager igjen). Praksisprosjektet skulle denne gangen inneholde bruk av IKT. Alle basisgruppene har funnet ut det de har hatt lyst til å lære bort og drive med og laget et opplegg for å kunne gjennomføre dette. Så skulle vi altså legge fram dette på datamessa! Enkelt og greit Hver gruppe på hver sin stand med info om prosjektet.

Gruppa mi valgte å ha Hot Potatoes som IKT verktøy og ville derfor vise de besøkende på messa hvordan vi brukte dette på skolen. Under fremføringen vår skulle vi vise steg for steg hvordan man lager kryssord og quiz i dette programmet. Det fikk vi dessverre ikke gjort da det oppstod problemer med data`n vi skulle bruke. Dette gjorde at vi fikk litt panikk, siden dette var en stor del av fremføringen vår. Men vi gjorde så godt vi kunne og pratet heller mer rundt prosjektet vårt og hvordan det gikk i stedet for, og at alle som ville ha en forklaring og visning på hvordan programmet brukes kunne komme på vår stand. Det var det også noen som gjorde og vi fikk vist dem ordentlig hvordan man lager kryssord og quiz. Dette fikk vi god tilbakemelding på Så selvom det skjedde noe uforberedt på fremføringen, fikk vi ordnet opp i det så godt vi kunne og det virket som at folk i alle fall skjønte hva prosjektet vårt gikk ut på.

Neste års datamesse vil bli annerledes for oss, da vi skal gi tilbakemelding på neste års førsteklassestudenter! Det kommer nok til å bli spennende, men jeg må si at det var dette også til tider. Kunne bli litt lenge å være på samme plassen, men det er bra og ta med seg og jeg føler vi har lært masse.

Så selv om det ikke gikk helt på skinner er datamessa vel overstått

I 2007 startet mange folk på lærerutdanningen, men sluttet etter kort tid. Hva kan dette komme av? Jeg mener, det er vel ikke så ille? Tror kanskje noen begynner å studere bare for å gjøre det, og det er vel ikke det som lønner seg? Man må jo virkelig ha lyst til å studere det man velger? Jeg sier ikke at alle som bare har kastet seg inn i studiene uten å være sikker slutter igjen, men det hender. Litt for ofte og kanskje? Når jeg søkte på allmennlærerutdanningen var ikke jeg 110 % sikker på at dette er det jeg vil drive med resten av livet, men 95 % kanskje, og jeg var villig til å finne ut av det. Hvor mange har det sånn egentlig?

 Noen har sagt at hvis det ikke er fullt så mye obligatoriske fag de to første årene, slik at man kan velge å fordype seg i de fagene man interesserer seg for, ville kanskje ikke så mange sluttet! Det er jeg ganske enig i. Det er ikke alltid så motiverende å slite med noe du ikke kommer til å være lærer i uansett! Og når da noen i tillegg stryker på eksamen i det faget og må ta eksamen på nytt kan nok motivasjonen gå rett ned i kjellern. Så hvorfor ikke forandre på dette? Jeg forstår at man kan ikke få alt som man vil heller, men hvis det ville gjort at flere ville valgt å fullføre lærerutdanningen kan det vel ikke skade å gjøre noe?

Jeg går nå mitt første av fire år. I starten av året var vi ca 80 studenter, nå tror jeg vi er litt over 60. Dvs at bare i klassen vår er det ca 15 personer som har gitt seg. Noen vil si at det ikke er så mange, men det er jo en del! Og i Oslo er det enda fler. Har ikke det eksakte tallet, men ganske mange. Hva skal vi gjøre med det?

Vet ikke om det for noen kan være at de ikke trives eller vil bli lærer allikevel, men en ting er sikkert; jeg skal bli lærer og jeg trives!

Ja, da var bursdagen unnagjort Ble 22 år i går, og merker jeg syns tiden begynner å gå rimelig fort! husker godt at jeg gledet meg til å bli 18 og få lappen. Det er nå 4 år siden!! Hvor ble de av? hehe.. nå er det vel ikke lenge til jeg er 30 og lengter tilbake til i dag. Får prøve å oppleve mest mulig i mellomtiden, og fortsette med det når jeg har fylt 30. Livet stopper jo ikke der! Man føler kanskje bare det en liten stund. Men som man sier, man er så gammel som man føler seg Og da kommer jeg til å være ung leeenge håper jeg. hehe..  Adios så lenge!! Og nyt livet

Hva får deg egentlig til å dagdrømme? Hva dagdrømmer du oftest om?

Jeg merker at jeg ofte dagdrømmer når jeg kjeder meg eller når jeg nettopp har opplevd eller sett noe/noen jeg ikke glemmer. Hehe.. Drømmer meg bort til et sted jeg ikke trenger å bekymre meg over noe, et sted jeg virkelig kan slappe av. Hvor alt rundt meg er akkurat slik jeg vil ha det, og hvor ingen har det vondt. Folk jeg virkelig setter pris på er der, de jeg tenker på når ting er leit, folk som gjør meg glad! De du vil skal tenke på deg gjør faktisk det. Kan du tenke deg et slikt sted?

 Dagdrømming er bra tror jeg. Man kommer litt bort fra reality liksom. Men samtidig kan delen “back to reality” være kjip. Men ville uansett ikke byttet bort dagdrømmingen for det. Den er det lille ekstra! Og hvis du nyter det på samme måte som jeg, anbefaler jeg deg ikke å slutte

I dag lærer  vi å lage blogg! Det har ikke jeg gjort før, så det kan jo bli festlig.. Vet ikke hvor mye jeg kommer til å bruke bloggen, men det vil tiden vise. Kommer sikkert til å glemme det! Hehe.. Denne siden skal etter hvert brukes i undervisningen, hvert fall i ped. Da kan det jo hende jeg husker å bruke den litt mer

Neste innlegg er vel litt bedre tenker jeg! Nå skriver jeg bare noe fordi jeg må, og aner ikke hva jeg skal skrive om. Derfor kommer det bare masse svada fordi han som lærer oss å bruke dette skriver en hel haug!